Laget fra de dype skoger / Kongsvinger

Den 31. januar 1892 samlet det seg noen framsynte kvinner og menn i Herdahls Lokale for å danne forening.

Forsiden / Om KIL /

Annonse:

Kongsvinger Idrettslags historie begynner med dannelsen av Kongsvinger og Omegns Skiløberforening 31. januar 1892 der noen framsynte kvinner og menn samlet seg i Herdahls Lokale for å danne en forening som samlet og utviklet idretten i Kongsvinger. Den 24. april 1918 ble Kongsvinger Idrætsforening stiftet. Før den tid eksisterte flere foreninger som drev idrett, således nevnes Kongsvinger Turn- og Idrætsforening som blant annet dyrket fotball om sommeren på Lomnesløkka. 15. desember 1923 gikk også Skiløberforeningen sammen med Kongsvinger Idrætsforening.

Det oppstod også flere idrettsforeninger, her nevnes Fri Idræt som hadde bane på Tråstad, og Samhold med bane ved Vangen. Omkring 1915 skal det også ha eksistert et fotballag som kalte seg Fram, og som også spilte fotball ved Vangen, i hvert fall i en kort periode, før laget flyttet til Rasta. Fram hadde kort eksistens. De lag som var virksomme før 1918 gikk så sammen med Kongsvinger Idrætsforening (KIF) 24. april 1918.

De første år av Kongsvinger Idrætsforenings virke var preget av fotball, med trening og kamper på Rasta. Her ble det spilt kretskamper i Østerdalen krets, samt kamper mot gjestende svenske lag. KIF var dominerende i kretsen, noe som fortsatte da Glommendalen Fotbaldkreds ble til i 1920. I 1925 fikk idrettslaget Winsnesløkka til disposisjon, men det tok relativt lang tid før arbeidet med idrettsplassen begynte, og det ble arbeidet på den så seint som i 1932.

Ved idrettsforliket, altså samlingen av Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund i 1940, fulgte idrettslagene i Kongsvinger sine forbund. 3. november 1940 gikk AIL Fram og KIL sammen til ett lag som tok navnet Kongsvinger Idrettslag i 1953 – altså slik vi kjenner til det i dag.

Omkring 1950 kom tanken om en ny idrettsplass opp, og planen ble realisert og det nye Gjemselund, prosjektet som var framme i diskusjonen i 1920-årene, ble tatt i bruk 14. juni 1953. Gjemselund ble som idrettsanlegg betraktet som et godt tilskudd til den levende idretten i byen og distriktet.

Det første forsøket i 3. divisjon kom i 1966 og ble av kort varighet. Det ble med ett år. Etter det måtte KIL vandre den tunge vei ned til 4. divisjon igjen, der de spilte fra 1967 til 1973. I sitt andre forsøk i 3. divisjon i 1974 gikk det stadig bedre, med opprykk til 2. divisjon i 1977. Etter to sesonger endte det med nedrykk, men KIL klarte å spille seg opp igjen i 1979. Laget holdt seg i den første sesongen med et nødrop. I 1981 var KIL bare ett fattig poeng fra opprykk til 1. divisjon – landets øverste fotballnivå.

Med en beskjeden plassering til sommerferien 1982, hadde de fleste mistet troen på å nå det, som for mange i Kongsvinger og omegn, var en stor drøm, nemlig å ta steget opp i 1. divisjon. Men det ble opprykk til 1. divisjon den 10. oktober 1982.

Opprykk 1982 OJM.jpg — Svein Ivar Signernes ble kastet opp i lufta da KIL sikret opprykket i 1982.

Opprykket ble sett på som en konsekvens av yngre fremadstormende ledere, sammen med noen av landets beste fotballspillere og noen mer garvede gamlekarer fra ledelsen, begynte å tenke nytt og se framover. Da KIL slet tungt i 3. divisjon på slutten av 70-tallet ble en helt ny handlingsplan - som gjorde KIL til en foregangsklubb organisatorisk og administrativt - lagt fram. Det var slik fotballeventyret begynte og den sportslige suksessen uteble definitivt ikke.

Opprykket markerte starten på et fantastisk fotballeventyr, og perioden 1982 til 1999 må ses på som KILs storhetstid i norsk fotball. Fra opprykket 10. oktober 1982 og til nedrykket i 1999 hadde klubben holdt seg 17 strake sesonger på rad i landets øverste divisjon. I løpet av denne tiden tok klubben ett sølv, to bronse og nådde semifinalen i norgesmesterskapet fire ganger. Les om sesong for sesong her.

Høydepunktet for de fleste KIL-supportere som fulgte laget i denne perioden er nok UEFA-cupkampene i 1993. KIL gikk til andre runde etter å ha slått Öster. 20. oktober 1993, i første kamp, banket Geir Frigård inn 1-1 mot et stjernespekket Juventus-lag på Ullevaal stadion. Resultatet sjokkerte fotball-europa. Returoppgjøret på Stadio delle Alpi endte 2-0 til Juventus. Arnfinn Engerbakk scoret i returoppgjøret, men målet ble merkelig annullert. Ingen skjønte noe av denne annulleringen, og folk spør seg den dag i dag hvorfor dommeren ikke godkjente scoringen. KIL var utrolig nær å slå ut et av Europas beste klubblag. Les for øvrig mer om kampene her.

I 1998 var KIL nære nedrykk. Kjelsås rystet KIL i den første kampen på Gjemselund da de ledet 2-0. Men KIL klarte å slå tilbake og kampen endte 2-2. I returoppgjøret på Grefsen stadion feide KIL all tvil til side. Gutta vant komfortabelt 5-0 og sammenlagt 7-2 over to kamper mot Kjelsås. Dessverre var kvalikseieren bare en forsmak på hva som skulle komme de neste årene.

1999-sesongen ble året da alt gikk galt. KIL åpnet med syv strake tap og det var få oppturer. Den 3. oktober 1999 var en æra i norsk fotball avsluttet. KIL tapte 1-2 mot Skeid, og var klare for nedrykk etter 17 sesonger på rad i eliteserien. Men det skulle bli enda verre.

KIL var langt unna opprykk i 2000. Og i 2001 var nok et nedrykk et faktum. Til tross for en lovende start på sesongen rykket KIL ned etter tapet mot L/F Hønefoss på Gjemselund. KIL hadde ikke spilt på nivå tre i norsk fotball siden 1979. Mange var skeptiske til om KIL noen gang ville komme tilbake i norsk fotballs to øverste divisjoner. 2002-sesongen bar heller ikke bud om en snarlig retur. Sjuendeplass på tabellen, og hele 26 poeng fra opprykk var en gedigen skuffelse. Men da det så som mørkest ut, snudde alt.

Foran 2003-sesongen ble det skapt ny optimisme og KIL gikk på utrolig vis gjennom 2. divisjon uten tap på 26 kamper. KIL spilte seg til kvalifiseringsspill om opprykk året etter, men tapte 4-1 sammenlagt over to kamper mot Bodø/Glimt. De tre neste årene stabiliserte KIL seg i 1. divisjon, nest øverste divisjon i Norge.

2009 fortonet seg imidlertid som en evig berg-og-dalbane. KIL vant som regel hjemme, men tapte på bortebane. KIL klarte imidlertid å spille seg til en 3. plass som ga kvalifisering.

Etter først å ha slått ut Sogndal 3-1 på Gjemselund, var det duket for to dramatiske kamper mot Sarpsborg 08. Oppgjørende mot Sarpsborg 08 ble nervepirrende. Østfoldingene vant den første kampen hjemme 3-2 på hjemmebane. Før den siste og avgjørende kampen på Gjemselund mobiliserte KIL, og ledet 3-0 før halvtimen var spilt. Sarpsborg 08 reduserte til 3-1, men med 5-4 sammenlagt kunne jubelen slippes løs. KIL var tilbake i det gode selskap for første gang siden 1999.

Dessverre ble det en lynvisitt. KIL rykket ned fra Tippeligaen etter kun én sesong, og i 2011 var deg nok en gang en kamp om å sikre videre spill i 1. divisjon. KIL spilte i 1. divisjon også i 2012 og 2013, men rykket ned sistnevnte år. Det var starten på en snuoperasjon og gjenoppstandelse som fortsatt er i gang.

KIL skuffet imidlertid i 2014 og ble akterutseilt i kampen om opprykk. 2015-sesongen ble i gjengeld en bunnsolid sesong som endte med opprykk. KIL havnet til slutt 20 poeng foran andreplassen og ble i så måte suverene mestre.

I 2016 havnet KIL på 5. plass på tabellen og spilte kvalifiseringskamper om opprykk til Eliteserien. Sandnes Ulf ble slått 2-0, men i neste kamp trakk Jerv det lengste strået. Sesongen ble uansett historisk. For første gang i klubbens historie spilte KIL cupfinale. Rosenborg vant finalen på Ullevaal 4-0. Les mer om cupfinalen her.

2017 ble på mange måter en mellomsesong for KIL sin del. Laget lå i en periode utsatt til med tanke på nedrykk, men en bra periode på høsten sørget for at KIL til slutt endte på en 10. plass.