I denne gamle kiosken gjør KIL-spillerne en viktig del av treningsarbeidet

I stedet sitter Vegard Leikvoll Moberg på en ergometersykkel, mens Matias Aadnøy bruker noe av utstyret på gulvet. 

- Det er litt badstuefølelse, sier Moberg med et smil. 

For i kiosken som er plassert bak hovedtribunen langs elvas løp, kan man nå se spillere både før og etter vanlige treningsøkter ute på kunstgresset. 

To av klubbens trofaste seniorer har tatt på seg jobben med å skrubbe ut flekker av gammel vaffelrøre og syltetøy, fått på varme og plassert ut en del treningsutstyr. 

Les også: Sikre deg sesongkort for 2023

Ifølge Moberg er han en del av klubbens «preppelandslag».

- Før hver økt så er vi her og får i gang i kroppen. Spesielt for oss eldre er det fint. Men vi har jo Ludvig, han er kaptein på "laget" vårt. Og så er det Vinjor og Aadnøy. Grundt er innom av og til, men han er bare hospitant. Resten er en del av landslaget. Holmé også, ikke minst, gliser midtbanemannen.

- Hvordan er det å sitte å sykle i en gammel kiosk?

- Koselig. Det viser jo at det ikke er så viktig med de aller beste fasilitetene. Det er ikke noe problem å sitte her og gjøre jobben, det viktigste er å få kroppen i gang før vi skal utpå banen, sier Moberg.

(Artikkelen fortsetter under):

Rommet var en tingene på ønskelisten til klubbens nye trener, Vegard Hansen. 

- Det tror jeg fungerer bra. Vi manglet et prep-rom. Det er en av tingene det har vært litt diskusjon rundt, å prøve å finne en løsning som kan fungere. Vi har ikke hatt noe slikt, så vi har vært litt inne i gangen der og sånn. Vi fikk de to gode hjelperne våre, Arnfinn og Magne, til å rydde ut. De vasket og ordnet veldig fint der, så det er blitt så bra som det kunne blitt, med matter, varme og litt utstyr. Spillerne er der både før og etter trening, og både prepper og gjør litt enkel styrketrening. Det er en provisorisk ordning - og en alternativ ordning - som fungerer tilfredsstillende, vil jeg si, sier Hansen.

Les også: Her er vinterens treningskamper

Slik er det med forholdene på Gjemselund. Man må ta i bruk det man kan.

- Ja, slik er det. Så det neste nå er skorom. Jeg var her før jul, og da var jeg innom garderoben til guttene. Der var det da 30-40 våte fotballsko, så du kan jo tenke deg hvordan det lukter. Både hygienisk og litt trivselsmessig tenkte jeg at vi må få dem ut. Så vi har prøvd litt med kommune og brannvesen, og Sigmund (Dalsberget, driftssjef) prøver å få dette til. Det er det neste på planen nå, og vi prøver å få et skorom der vi kan samle alle de våte, illeluktende skoene.

- Så forholdene er som de er, men i KIL Toppfotball-ånd gjør vi det beste ut av det vi har?

- Ja, og slik er det i norsk fotball, stort sett, bortsett fra i noen toppklubber. Slik er det her også. Det er muligheter her, det er et stort område. Men siden det er kommunalt, får vi ikke hele tiden gjort akkurat som vi vil. Vi må få støtte og hjelp og i hvert fall tillatelse derfra. Og når det er nye rom, så er det brannforskrifter også. En vei er det å gå, men vi gir oss ikke, sier Hansen med et smil.