KIL-signeringen hadde egentlig gitt opp fotballen: - En spennende mulighet

- Først og fremst er det morsomt og en spennende mulighet. Jeg kjenner jo på at det er spesielt. Jeg er jo herfra, og er vokst opp med å gå på kamper på Gjemselund. Det har liksom vært oppveksten min. Så det er litt rart, på en måte. Det har gått ganske fort fra de to ukene jeg har trent, og så begynte ballen bare å rulle. Det har vært ganske hektisk. Men det er spennende og artig, og veldig artig for meg å kunne bidra. Det blir veldig gøy.

Det sier Mikael Harbosen Haga. 23-åringen fra Kongsvinger har skrevet under på en avtale med KIL ut året.

Etter først å ha henvendt seg til klubben med en forespørsel om å trene med klubben mens han var hjemme på ferie, har den lokale gutten med offensivt anlegg vist seg godt frem på trening.

I dag, om lag to uker senere, sitter han her med A-lagskontrakt med klubben han har holdt med siden han var barn.

Og veien dit har vært lang, via flere forskjellige ruter.

- Den veien har ikke vært så veldig klassisk. Jeg har tatt noen omveier. Og jeg har kanskje et litt annet forhold til fotball enn mange. Jeg har alltid syntes at det har vært morsomt, og det har vært prioritet én. Og jeg har syntes fotball har vært morsomst når jeg får utfordret meg litt. Når det er et nivå du føler du får litt matching på. Og det har egentlig vært kontinuerlig hele veien.

Fotballen ble hobby

Haga startet med barnefotball i Kongsvinger, før han gikk til Eidskog da han var 13-14 år. Så kom han en tur tilbake til Kongsvinger og juniorfotball.

- Det gikk egentlig ganske bra, men så var det militærtjeneste og den biten der, så jeg ble litt tvunget til det. Og så var det koronapandemi og litt forskjellig, så da var det enda et år hvor jeg ikke fikk spilt fotball. Da regnet jeg egentlig med at jeg var ferdig. Jeg var 20-21 år og flyttet til Molde for å studere sykepleie.

I Molde ble Træff et naturlig sted å spille fotball, ved siden av intense studier. Det skulle egentlig være en hobby ved siden av.

- Det var planen. Sist sesong de hadde da jeg kom, var i 2019, og da lå de nederst nesten, i 3. divisjon. Jeg tenkte det var et perfekt nivå for min del. Og så kom jeg dit til et voldsomt bra prosjekt og mange bra folk, så vi gikk jo rett opp fra 3. til 2. divisjon. Da var ikke det helt forenlig med sykepleierstudiet.

Da tok Haga et valg. Etter å ha fullført det første året med skoleåret, ga han seg med studiene.

- Andre året med sykepleie, for de som vet det, er bare praksis nesten. I hvert fall var det det der. Det gikk ikke, og da måtte jeg ta et valg. Jeg syntes det var enda artigere enn noen gang, og pilene pekte bare oppover, i en retning. Jeg valgte å ri ut den bølgen, og nå sitter jeg jo her, så det har vist seg å være riktig valg.

Det ble 23 mål på 49 kamper for Træff.

- Litt surrealistisk

Hagas eksempel er både kult og inspirerende. At det finnes flere veier til målet, og at det ikke bare er de som slår gjennom med proffkontrakt som 18-åring som kan nå opp.

- Det er absolutt kult, og det er flere historier på det. Det viser bare at det er mulig så lenge man trives med det man gjør. Slik har det i hvert fall vært for meg. Jeg hadde aldri holdt på hvis jeg ikke syntes det var gøy. Det har vært det viktigste for min del, og nå har det gått veldig bra, og nå sitter jeg her.

- Hvordan ser du for deg det øyeblikket å gå ut på Gjemselund i KIL-drakt, for klubben du holdt med som liten, etter egentlig å ha lagt vekk tanken om å bli fotballspiller?

- Det er veldig spesielt. Jeg er født og oppvokst i byen som en helt vanlig ungdom, og i hvert fall som barn var det de store heltene, det. Flere av de jeg husker som barn er jo her ennå. Så det blir veldig, veldig artig, men også litt surrealistisk. Det blir gøy, absolutt.

23-åringen får nå en kjempesjanse til å vise seg frem i KIL. Han håper å kunne bidra på flere områder.

- Det er vel først og fremst målpoeng. Jeg er jo spiss, og det er vel der jeg har største styrkene mine. Jeg scorer mål. Og så vet jeg også at det et nivå opp, et nivå jeg aldri har vært borti. Så det gjelder bare å legge ned så mye man kan i treningshverdagen for å matche det nivået, for det vil kreve en del av meg. Og bare bygge videre på de kvalitetene jeg allerede har.

- Nå er det bare å kline til de månedene her?

- Rett og slett, det er ikke noe å spare på, i hvert fall. Jeg har signert en kontrakt ut høsten, og da er det høstsesongen som gjelder. Det er de neste fire månedene og hele tiden neste kamp og neste trening som gjelder. Så det blir fire intensive måneder, og det blir artig. Det er ikke noe å tape slik sett, her er det bare å «gunne på».

Historie verdt å fortelle

Sportslig leder Espen Nystuen er glad for å kunne gi sjansen til en lokal gutt.

- Vi vet at han ikke er vant til tempoet vi har, men vi håper han kan tilegne seg det. Nå får vi se hva som bor i ham, og tar en ny vurdering etter sesongen. Vi kommer til å gjøre det som er best for Mikael uansett, sier Nystuen.

Han synes Hagas historie er både artig og spesiell, og håper den kan være til inspirasjon for andre.

- Det forteller at det handler om å stå i det som spiller. Det er aldri for sent. Han fyller 23 år i år, og det er ingen alder for en fotballspiller. Se på Holtan også, som har en lignende historie. Så det er ikke alltid det at å gå den rette vei er det riktige for alle. Det finnes mange veier til Rom. Mikaels historie er verdt å fortelle, for den forteller at du aldri skal gi opp – eller at du kan ta det med ro noen ganger og så kan det slippe fordi du ikke er så stresset på å lykkes.

At 23-åringen er Kongsvinger-gutt og har vært fan av klubben i mange år, gjør det ekstra moro.

- Jeg følger veldig med på de som er lokale og de fra distriktet som spiller rundt omkring i 2.- og 3. divisjon. Det er fint å se en som lykkes og har vært såpass god som Mikael har vært i Træff.