Klar for KIL igjen: - Førstevalget var å komme tilbake hit

Målvakten signerte først for klubben som 23-åring i januar 2017. Da hadde han bare spilt på nivå tre i hjemlandet, men etter det første oppholdet i Kongsvinger har han opparbeidet seg en solid CV.

- Da jeg flyttet herfra, savnet jeg det. Jeg møtte mange venner og fine mennesker her, og jeg holdt hele tiden jevnlig kontakt med mange av dem. Jeg har gode minner herfra, og da jeg hadde det tungt eller var skadet, tenkte jeg ofte på tiden her i Kongsvinger. Her er ting annerledes, og jeg ville gjerne komme på besøk. Så kom korona og det ble vanskelig, men nå ville jeg endre på ting i livet mitt, sier Gorodovoi, som har skrevet under på en ettårskontrakt.

Russisk Premier League

Rubin Kazan, Veles Moskva, SKA Khabarovsk, Fakel Voronezh og Rodina Moskva har vært arbeidsgivere siden, før han nå sto uten klubb etter problemer med skade.

I mellomtiden er Gorodovoi rukket å bli 31 år, og den siste måneden har han vist seg frem på trening og i kamp for KIL, blant annet gjennom hele oppholdet på Marbella.

For KIL har han totalt 30 kamper, fordelt på 22 i 2017 og syv i 2018.

- Jeg er ikke den samme Aleksey nå som sist. Da var jeg ung og hadde ikke så mye erfaring. Nå har jeg spilt i den russiske toppligaen, mot store klubber og gjort en av tingene jeg drømte om som barn. Jeg ville spille på høyeste nivå. Det har jeg gjort, og nå ville jeg prøve noe nytt.

- Det var god timing for å komme tilbake til Norge, sammen med familien. Jeg har en drøm om å spille i Europa, om å komme tilbake og spille i Norge og her trenger jeg ikke tid for å tilpasse meg, ettersom jeg kjenner folk og enkelt kan kommunisere med spillere og støtteapparat.

Treneren må også være psykolog

Gorodovoi har spilt med en rekke spillere som fortsatt er i klubben. Hovedtrener Johan Wennberg er en av dem.

- Han var midtbanespiller, og jeg likte å spille med ham. Han var en smart spiller, og skrek hele tiden til meg at jeg skulle gi ham ballen. Jeg husker det. Nå vil han spille på samme måte; ha ballen og bygge opp bakfra med keeperen og forsvaret.

- Tenkte du den gang at han kunne komme til å bli trener?

- Han var skadet sist og hadde problemer, og da begynte han å trene barn. Han var en smart spiller som visste hvordan man spiller fotball, og hadde ting som trengs for å bli en god trener. Nå er han en ung trener som har masse tid til å lære og utvikle seg, samtidig som han har erfaring. Han er også en fin fyr, som vet når han må pushe deg og være seriøs, og når det er tid for en pause og slå av en vits. En trener må også være litt psykolog og føle litt på hvordan det er på innsiden av spillergruppa, og det tror jeg han er god til.

Lærte engelsk av Güven

En annen som – naturligvis – var aktiv også under Gorodovois forrige KIL-opphold, er Adem Güven. KIL-legenden la nylig opp og er en del av trenerteamet som toppspillerutvikler.

- Adem hjalp meg masse sist jeg var her. Jeg kunne to ord; «ja» og «nei». Nå snakker jeg engelsk godt nok til å gjøre meg greit forstått, og det var han som lærte meg det. Vi holdt kontakten da jeg var i Russland og sendte meldinger. Jeg ville spille med ham igjen, men nå gjør han det samme for andre unge spillere med sin erfaring fra toppnivå i Norge og Tyrkia og som toppscorer gjennom tidene i KIL – hjelper unge spillere til å passe inn.

(Artikkelen fortsetter under):

Gorodovoi fortsetter:

- Harald og jeg var unge gutter her sammen, nå er han en av lederne i laget. Martin, Daniel, Ludvig – og Jesper. Jesper var vel på akademiet eller yngre lag, men jeg husker det ansiktet. Det er fint når de «små gutta» nå spiller for laget og gjør det bra. Der kan du se hvor gammel jeg er, sier 31-åringen og smiler.

Tok selv kontakt

Målvakten har spilt for store klubber i hjemlandet, både i øverste divisjon og på lag som har rykket opp. Han snakker om lidenskapelige fans som støttet laget uansett seier eller tap, om gode prestasjoner og lag med interne problemer da det ble uro blant dem som ikke fikk plass i startelleveren.

Og om masse press.

- Jeg ble skadet tre dager før kontrakten gikk ut forrige sommer, og var egentlig lei av fotball i Russland. Jeg fant ut at det var best å ikke signere for noen, men kjøre rehabiliteringen på egenhånd. Etter hvert sendte jeg melding til Espen (Nystuen) og spurte hvordan situasjonen var her, tilbød meg å komme på prøvespill og bevise at kroppen holder og hvilket nivå jeg er på. Jeg kjenner meg selv, har tro på meg selv og det var enkelt for meg å komme hit for å vise meg frem.

- Jeg sa til kona at jeg ønsker å dra hit, og hun elsker å reise og elsker Skandinavia, så hun ble glad og vi dro. 

- Alle vil selvfølgelig ha fred

Det er ikke til å komme utenom at tiden i hjemlandet har vært veldig spesiell de siste årene, med tanke på krigen.

- Nivået på engelsken min er ikke så veldig godt, så jeg vet ikke hvor mye jeg skal snakke om det for ikke å bli misforstått. Alle vil ha fred, naturligvis. Min kone er fra Ukraina, selv om hun har russisk pass. Det har ikke vært lett for oss med denne situasjonen. Hennes besteforeldre, tanter og onkler og så videre er i den farlige situasjonen. Alle vil selvfølgelig ha fred overalt i verden. Jeg kan ikke si og gjøre så mye, bare håpe. De snakker sammen, og jeg håper denne situasjonen snart er over.

Nå er han glad for å komme til Norge, sammen med familien.

- Det vil være bra for sønnen min, som er tre år. Han har akkurat begynt å snakke, og når han begynner i barnehage snakker han nok plutselig norsk fort. Også for kona mi er det bra, hun snakker ikke så godt engelsk og det er lettere å lære seg her. Kanskje gå på skole, lære norsk og enklere å kommunisere. Vi får oppleve en ny kultur også. Min engelsk er ok, men jeg vil også lære norsk og om ny kultur.

- Jeg er veldig glad for å være tilbake i Norge. Jeg elsker dette landet. Jeg var også på prøvespill i Bodø/Glimt, men det ble ikke noe av det den gangen. Jeg var her for åtte år siden, og det var et stort steg for meg, med gode minner herfra, så jeg ville komme tilbake. Her er det et godt liv, det er god natur og jeg elsker å reise. Forrige gang jeg var her fikk jeg aldri sett fjordene, og det har jeg angret på, så om vi får noen fridager skal jeg gjøre det denne gangen.

Mer profesjonelt

På veggen bak ham der han sitter og snakker, henger et stort fotografi av laget som startet cupfinalen i 2016. Keeperen på bildet er Otto Fredrikson, som var Gorodovois forgjenger mellom stengene i forrige periode.

Senere har Fredrikson, som selv har spilt i Russland, hjulpet ham.

- Otto er min venn og agent uten å være agenten min. Han snakker med meg på russisk og med klubben på deres språk, så han har hjulpet med kontrakten og slike ting. Jeg må takke ham for det.

- Hva er forskjellen på KIL da og KIL nå?

- Klubben har forbedret seg. Før var det mindre støtteapparat, nå er det mer profesjonelt og man prøver å bli bedre hele tiden. Mapei hadde nettopp kommet inn, jeg husker den hoppøvelsen for keepere. Jeg tror ikke vi hadde GPS-målinger, nå kan man måle, justere og analysere. Etter at jeg var her sist rykket klubben ned. Nå kjemper den om å rykke opp. Jeg merker klubbens ambisjoner.

- Hva er forskjellen på Aleksey da og Aleksey nå?

- Jeg er eldre og har mer erfaring. Jeg tok mer risiko før, kunne drible spisser ute på banen og spilte for moro. Nå er det annerledes, jeg spiller mer for resultatene og for at laget skal vinne. Tar mindre risiko og mer sikkerhet. Det er enklere å ha kontroll og kommunisere med spillerne foran meg om hvor de skal være og se situasjonene som kan oppstå før de skjer, snakke mer, lese spillet og få timing på det sammen med forsvaret. 

(Artikkelen fortsetter under):

Klar over situasjonen

For KILs del er man trygge på hva man får, når man nå signerer Gorodovoi igjen. I tillegg til å ha vært i klubben i to år tidligere, har han i om lag en måned trent og spilt kamper med laget.

- Aleksey var her i 2017 og 2018, og vi kjenner ham godt fra før. På den tiden var han en ung gutt som kom fra Russland med et stort potensial, og dro tilbake til russisk Premier League etter oppholdet her. Nå begynner han å komme opp i årene, og ønsker å flytte tilbake til Norge sammen med familien og spille for KIL. Vi synes at Aleksey er en veldig god keeper, og når vi får muligheten til å signere ham, ønsker vi å gjøre det, sier Nystuen, og legger til:

- Vi er naturligvis klar over situasjonen og vet at dette kan oppfattes som kontroversielt. Vi har gjort nøye vurderinger, og forhørt oss med PST. Samtidig har vi gått runder internt hos oss og med flere av våre samarbeidspartnere. Vi kjenner Aleksey godt og han ønsker å flytte tilbake til Norge, og vi har bestemt at vi ønsker å tilby ham en kontrakt.