Det vakreste idrettsanlegg
Ærverdige Gjemselund har vært KIL sin hjemmebane siden 1953. Her kan du lese historien om hvordan idrettsanlegget ble til. Bildegalleri
Allerede på 1920-tallet forelå det planer om å bygge et nytt idrettsanlegg i Kongsvinger.
Men det var ikke før etter krigen at arbeidet ble satt i gang.
I 1950 ble det første spadetaket utført. Og slik begynte arbeidet med ærverdige Gjemselund.
Solid byggekomité
I januar 1949 ble det nedsatt et arbeidsutvalg og straks ble det presentert planer og overslag for et sentralidrettsanlegg.
Anlegget skulle bygges på "Gjemsejordet" mellom Nedre Langelandsvei og Glåma.
Kongsvinger Idrettslag valgte følgende byggekomité: Bjarne Engebretsen, formann, Per Brandvold, sekretær, Alf Skyberg, kasserer, og Knut Broen, sekretær.
Oppsynsmann M. Ljøstad ble teknisk leder og Olav Iversen og Ivar Aanerud ble oppnevnt som representanter fra Kongsvinger og Vinger kommune.
- De fleste er vel neppe oppmerksom på hvilket arbeid vi nå står overfor, uttalte formann Engebretsen.
Og fortsatte:
- Vi som er valgt til å føre arbeidet videre vil gjøre alt hva vi evner og makter, men vi krever like mye av lagets medlemmer som av oss selv, effektiv bistand med råd og dåd. Det er en ufravikelig betingelse for at vi skal kunne føre dette arbeide og denne oppgave fram til en lykkelig avslutning.
Anlegg på "Gjemsejordet"
Det var enstemmighet om at det nye sentralidrettsanlegget skulle ligge i eller ved Kongsvinger.
Raskt forelå det planer og overslag for et idrettsanlegg på det såkalte "Gjemsejordet".
Et tidlig overslag regnet med at anlegget ville koste om lag 170 000 kroner.
Forstkandidat Ole R. Gjems tilbudte KIL å leie arealet på 40 mål over 99 år til en pris av 80 kroner pr. mål. Leien ble senere redusert.
10 mann og en bulldozer
Den 25. mai 1950 begynte for alvor virkeliggjøringen av sentralidrettsanlegget. Et arbeidslag på 10 mann og en bulldozer åpnet anleggsarbeidet med å pløye opp det 42 dekar store feltet.
Et par uker senere var maskinplaneringen unnagjort. For det videre arbeidet på plassen skulle nå frivillige dagsverk settes inn.
Om lag 300 mann hadde tegnet seg for noe sånt som 2500 gratis dagsverk
Det var treningsbanen som først skulle settes i stand. Og det ble skaffet traktor, hester, trillebårer og folk.
- Lørdag og søndag hadde vi seks hester der, dessuten et mannskap på 25 mann lørdag og 30 søndag, sa Bjarne Engebretsen, formann i byggekomiteen til Glåmdalen i juli 1950.
I august samme år – og etter flere tusen dugnadstimer - var treningsbanen ferdig.
- Graset på treningsbanen har vi klippet to ganger allerede, og banen er meget pen, kommenterte Engebretsen til Glåmdalen.
I oktober 1950 hadde anlegget kostet 67 150,29 kroner. Totalt var det utført 5949 dugnadstimer, fordelt på 24 kvinner og 229 menn. Noen av de ivrigste hadde utført opp til 100 arbeidstimer.
"Stor-dømning" med musikk, mat og øl
23. mai 1951 ble det invitert inn til stor-dømning på sentralidrettsanlegget. Det ble reklamert med musikk til arbeidet, samt mat og øl. 76 mann møtte opp.
- Og alle skal få smørbrød og øl. Og denne gangen skal jeg garantere at alle skal få, sa Kolbjørn Sjølie, da formann i KIL, til Hedmarken Amtstidende.
Alle som kunne handtere en spade var velkommen. Det var hovedsakelig arbeidet med hovedbanen som var i fokus.
En drøy måned senere – og etter flere store "dømninger" – ble hovedbanen tilsådd i slutten av juli.
Byggekomitéen var imidlertid noe skuffet over oppmøtet på "dømningene".
- Det er hittil lykkes å følge arbeidsplanen, men oppslutningen kunne gjerne vært større, sa Per Brandvold til Glåmdalen.
Åpnet treningsbanen
August 1951 var treningsbanen endelig klar for den første fotballkampen. De som fikk æren av å åpne treningsbanen er de som hadde arbeidet flest timer.
”Subuslaget” der hver spiller har mer enn 90 timer og ”sluskegjengen” som har under 90 timer. Førstnevnte i røde drakter, de andre i blå.
Utenom fotballkamp ble det også arrangert gymnastikkoppvisning og håndballkamp.
- Vi kan fortelle at det i alt er utført 10 000 arbeidstimer, 6000 i fjor og 4000 hittil i år. Bestemann har arbeidet i 201 timer, sa ledelsen til Hedmarken Amtstidende.
I ærbødighet overfor det gras de hadde skapt, stilte de opp i turnsko, og det ble en ytterst severdig kamp, der man kunne iaktta de mest utsøkte bevegelser hos spillerne hver gang fotfestet ble borte på den glatte, grønne matta.
Dugnadsarbeidet fortsatte utover høsten.
- Men det vanskeligste jobben gjenstår, nemlig selve innspurten, uttalte formann Engebretsen til Glåmdalen sent 1951.
Senere uttalte han følgende:
- Nå må alle krefter settes inn om vi skal makte å fullføre baneanlegget på sentralidrettsplassen.
Oppmøtet på dugnadene var relativt solid utover sommeren og byggekomitéen tok sikte på en avgjørende sluttspurt høsten 1952.
Innvielse i høst?
Løpebanen var ferdig, klubbhuset med dusjer, garderober, kontor og en rommelig sal var på plass, men arbeidet med tribunen gjenstod.
Etter tre somre med arbeid var anlegget så å si ferdig. I november ble det framlagt at idrettsanlegget hadde kostet 210 836 kroner. Om lag 18 000 kroner ville komme i tillegg.
Opprinnelig skulle anlegget åpnet høsten 1952, men på grunn av at det gjenstod en del arbeid, ble åpningen utsatt til forsommeren 1953.
Vanskelig navnevalg
Det ble en hektisk innspurt på arbeidet med idrettsanlegget. Og det skulle også bestemmes navn.
Det var omtrent 20 forslag å velge mellom, for eksempel Kongslunden, Gjemselund(en), Kilvangen, Kongsvollen, Idrettsvolden og Elvegløtt.
Andre navn som Premiereplassen, Concordiaplassen, Folkeplassen, Borgerplassen, Garnisonsplassen og Rekordplassen ble også fremmet.
I den første avstemningen fikk Gjemselund 9 stemmer, Kongslunden 8 og Idrettsparken Kongsvinger 7.
Ved annen gangs votering fikk Gjemselund 13 stemmer og Kongslunden 9, mens 4 sedler var blanke.
Navnespørsmålet var avgjort. Gjemselund ble navnet på det nye idrettsanlegget.
Vakker og verdig innvielse av Gjemselund
Gjemselund ble åpnet søndag 14. juni klokka 13.00. Det ble arrangert marsj fra Kongsvinger jernbanestasjon. Deretter friidrettsstevne og gymnastikkoppvisning, samt løp for gutter, junior og senior.
KIL åpnet også Gjemselund med en fotballkamp mot Lyn fra Oslo. Kampen endte 1-1.
I sin åpningstale uttalte Engebretsen blant annet:
- Vi kan ha vært masete for å få hjelp, men vi har ikke bedt for oss selv, det er for fremtiden vi har bedt, for ungdommen, for laget og for byen.
Det ble en vakker og verdig innvielse av Gjemselund.
- Det er et resultat av det best mulig samarbeid, mente Engebretsen.
Over 200 mennesker overvar åpningen "det flotteste og peneste idrettsanlegg i vid omkrets".
Da anlegget åpnet hadde det følgende bane-enheter: Grasbane 105 x 64 meter, med 400 meter løpebane og 6 baner. Bane for lengdesprang, høydehopp og stavsprang. Plass til om lag 3000 tilskuere. Treningsbane i gras på 100 x 60 meter, håndballbane i gras på 25 x 50 meter, tumleplass på cirka 3 dekar med grus og jordbane, tilsådd og slitesterkt dekke hvor barn og ungdom kan boltre seg fritt.
I tillegg var det parkeringsplass for om lag 70 biler. Til anlegget hører klubbhus med forsamlingssal, kontor, to garderober og dusjer.
Avslutningsvis nevnes det at 9 medlemmer utførte over 400 dugnadstimer hver, og den flittigste hadde 778 timer i løpet av de vel 3 år arbeidet pågikk.
Kilder: Glåmdalen, Hedmarken Amtstidende, Kongsvinger Idrettslag byggekomité for Gjemselund (protokoll).
